Barn som medborgere og 'barnets beste' - en utfordring for moderne demokratier

Sted: Norsk Senter for Barneforskning, NTNU

Prosjektledere: Anne Trine Kjørholt og Jens Qvortrup
varighet: 2006-2009
Finansiering: Norges forskningsråd

Målet er å få forskningsbasert innsikt i relasjonene mellom globale diskurser om barns rettigheter og velferdspolitikk, samt om barns opplevelser og perspektiver på velferd. Prosjektets mål er, fra forskjellige perspektiver og på flere samfunnsnivå (jvf. Velferdsprogrammet, s. 3), å undersøke nærmere hvordan globale diskurser om barns rett til deltakelse (art. 12) og prinsippet om barns beste (art. 3) blir fortolket i Barnekonvensjonen og praktisert i forskjellige samfunn. Prosjektet forsøker å utvikle nyansert tenkning om generelle endringer innen demokrati og barndom, og om de erfaringer og opplevelser unge mennesker har i forhold til sin egen velferd. I prosjektet blir de begreper, perspektiver og tilnærmingsmåter som ligger i de globale diskursene om rettigheter kritisk analysert. Delprosjekter er: 1 Medborgerskap og nasjonsbygging i et komparativt perspektiv, 2 Barndommens tvetydighet – politikk og praksis om barns rettigheter i kontekst av familieendringer, 3 Barn som asylsøkere, medborgerskap og ’barns beste’.


Delprosjekter:

Flyktningbarn, medborgerskap og ’barnets beste’

Josée Archambault
Veiledere: Jens Qvortrup og Berit Berg
Barn av tvangsmigranter er selv migranter, de får dobbel beskyttelse både gjennom Barnekonvensjonen og Flyktningkonvensjonen sammen med den nasjonale loven i mottakerlandet. Likevel er de dobbelt utsatt for en tvetydig forståelse av deres plass og rettigheter som barn og som ikke-statsborgere. Hvilken status og rolle har flyktningbarn i bosettingsprosser i et land som Norge? Forskningsprosjektet er basert på et feltarbeid utført i 2007 og 2008 med asylsøkerfamilier som hadde fått oppholdstillatelse og anledning til å bosette seg i Norge. Tolv familier med 21 barn (mellom 7 og 12) ble intervjuet før (da de bodde på asylmottak) og etter at de hadde bosatt seg i en norsk kommune. Feltarbeidet hadde fokus på hvordan barna erfarte bosettingen med sin familie, barnas forventninger, deres opplevelse av tjenester i velferdsstaten, deres deltakelse i lokalsamfunnet, og deres identitetsbygging og tilhørighet i bosettingsfasen.

Barndommens tvetydighet – politikk og praksis om barns rettigheter i kontekst av familieendringer

Gry Mette Haugen og Minna Rantalaiho

Medborgerskap og nasjonsbygging - barns perspektiv i et komparativt perspektiv

Håvard Bjerke
Veiledere: Anne Trine Kjørholt og Jens Qvortrup
Prosjektet er del av et større internasjonalt komparativt forskningsprosjekt, der man ønsker å belyse hvordan barn i forskjellige deler av verden forstår sine rettigheter og ansvarsområder, og hvordan de ser seg selv som samfunnsborgere hjemme, på skolen og i nærmiljøet. Prosjektet ble initiert av Childwatch International Research Network og inkluderer institusjoner i Norge, Palestina, New Zealand, Australia, Sør-Afrika, og Brasil. Målet med undersøkelsen er å bidra til økt kunnskap om praktiseringen av barns rettigheter i ulike land. Det er utarbeidet en felles fokusgruppe protokoll som brukes i intervju med barn i alderen 8 – 9 år og 14 – 15 år i de ulike landene. I tillegg gjennomføres det i Norge individuelle samtaler med et utvalg barn og deres foreldre, som tar utgangspunkt i barnas hverdagsliv hjemme, på skolen og i fritiden.