Eldre med minoritetsbakgrunn og det sivile samfunn: Mening i og forutsetninger for deltakelse

Sted: HiO

Sindre Bangstad (Prosjektleder), Professor Frank Meyer, Benedichte R. C. Olsen, Sissel Seim, Professor II (ikke tilsatt), MA Student (ikke tilsatt).       

Støtte til empirisk studie av eldre med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn sin deltakelse i det sivile samfunn i Norge. Studien vil ta sikte på å frembringe ny kunnskap om barrierer for deltakelse; arenaer for deltakelse; hva som motiverer slik deltakelse etc.

Det er relativt få samfunnsvitenskapelige studier som retter oppmerksomheten mot eldre med såkalt ‘ikke-vestlig’ minoritetsbakgrunn i Norge (se Moen 2002; Ingebregtsen og Nergård 2007; Nergård 2008 for noen eksempler). Mye av den eksisterende forskningen har tatt opp spørsmål knyttet til pleie og omsorg. Blant annet har forskningen fokusert på familiebasert omsorg for eldre med ‘ikke-vestlig’ innvandrerbakgrunn (Moen 2002), den begrensede bruken av pleie- og omsorgstjenester blant eldre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn (Nergård 2008), og behovet for tilpasning av omsorgstilbudet for disse gruppene fra kommunenes side (Ingebregtsen og Nergård 2007). Analyser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at eldre med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn generelt sett har en lavere sosio-økonomisk status enn såkalt etnisk norske eldre (SSB 2008), og dårligere selv-rapportert helse enn såkalt etnisk norske eldre (Blom 2008). Det fremgår av disse analysene at eldres økonomi og helse blant annet henger sammen med tilknytning til arbeidslivet.

I  den studien ønsker vi å identifisere og å utvikle kunnskap om eldre innvandreres deltakelse i sivilsamfunnet i Norge. På dette området eksisterer det så langt lite eller ingen forskning. Sentrale spørsmål er: På hvilke intrae-etniske og/eller inter-etniske samfunnsarenaer er eldre med  ‘ ikke-vestlig’ innvandrerbakgrunn aktive? Hva motiverer deres deltakelse? Hvilken grad av tilhørighet til og forpliktelse i forhold til det øvrige norske samfunnet opplever de gjennom sin deltakelse? Eller oppfatter de sin deltakelse som bidrag til å fremme særinteresser av etnisk, religiøs eller kulturell art? Til sist, i hvilken grad anses diskurser som uttrykker særinteresser som legitime?