Etterkommere av innvandrere – bolig og bostedsmønster

Sted: NIBR

Forskere: Susanne Søholt, Kim Astrup og Eli Havnen

Etterkommere av innvandrere vokser opp og etablerer seg i sitt hjemland, Norge. Spørsmålet er om samfunnet fungerer på en slik måte at etterkommerne oppnår en tilfredsstillende posisjon i boligmarkedet. Med utgangspunkt i en populasjon på ca. 20.000 etterkommere som var minst 18 år i 2005, har vi ved hjelp av registre undersøkt hvor denne gruppen er i sin boligkarriere. De seks største gruppene av etterkommere med opphav utenfor vestlige land er sammenlignet med etterkommere med nordisk bakgrunn i samme alderskategorier. De aller fleste er fortsatt unge og halvparten bor fortsatt sammen med foreldrene. Dessuten følger de i foreldrenes fotspor og bosetter seg i samme type kommune og lokalsamfunn. Dersom foreldregruppen bor spredt gjør også etterkommerne det, men i nærheten av foreldrene. Og dersom foreldre generasjonen bor geografisk konsentrert gjør også etterkommerne det.  Etterkommerne bor foreløpig trangere enn resten av befolkningen. Det ser ut til at etterkommerne tar til seg den dominerende norske boligformen – å eie egen bolig. Ikke overraskende øker eierandelen med inntekt og ekteskap. Blant gifte etterkommere med bakgrunn fra Marokko, Pakistan og India er det en høyere andel kvinner som er registrert som boligeiere enn menn. Blant gifte etterkommere med nordisk bakgrunn er det omvendt, der er det mannen som er registrert som boligeier. Prosjektet er finansiert av Husbanken.