Friluftsliv i Endring

Sted: NINA – Norsk Institutt for naturforskning

I perioden 2004 – 2008 hadde NINA hovedansvar for det strategiske instituttprogrammet Friluftsliv i endring, som var et samarbeid mellom NINA, NIBR og NIKU. Programmets mål var å øke forståelsen av friluftslivets betydning i dagens samfunn og hvordan sentrale kulturelle, økonomiske og ressursmessige endringer påvirker friluftslivet. Programmet dokumenterte hvilke i vid forstand hvilke verdier som friluftslivet bidrar med i dagens samfunn og den sosiale dynamikk som friluftslivet er en del av.

Blant hovedtemaene i programmet var blant annet urbant friluftsliv, samt friluftsliv for ulike sosiale grupper. Som del av et større forskningsprosjekt som pågikk i Groruddalen i Oslo vokste det etter hvert fram et underprosjekt som fokuserte på innvandrerbefolkningen og deres bruk av utendørsområder i den østlige delen av Oslo. I det kvalitativt orienterte prosjektet spurte vi blant annet om hvilke typer aktiviteter de deltar i utendørs, hva slags betydning de tilla det å tilbringe tid ute, hvilken mening de tilla sine aktiviteter og hvilke oppfatninger de hadde om friluftsliv generelt.

Interessen fra organisasjoner og forvaltning for dette feltet har vært stor og i 2008 fikk NINA midler fra Oslo kommune, MD og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til å jobbe videre med dette forskningsfeltet, med særlig fokus på innvandrerkvinners utendørsaktiviteter i Groruddalen, Oslo. Finansiering for prosjektet var ettårig og prosjektet er derfor i ferd med å avsluttes. NINA jobber imidlertid videre med å søke midler til å kunne jobbe videre på dette feltet.

Gjennom arbeid med prosjektet har vi sett at friluftsliv som ideal og fenomen utpeker seg som en spesielt egnet arena for studier av barrierer mot integrering. I krysningspunktet mellom meningsdimensjoner og handlingsmønstre konfronteres minoriteters bruk og forståelse av nærmiljø og naturlige omgivelser med grunnleggende og dypt kulturelt forankrede oppfatninger om det norske friluftslivsidealet. Innenfor dette idealet koples definisjoner og utforminger av fysiske rom til kulturelt verdsatte aktiviteter som fordrer bestemte typer kompetanse. Det knytter seg med andre ord symbolsk makt til den norske majoritetsbefolkningens kollektive fortolkninger av og forestillinger om hva friluftsliv er og skal være. Innvandreres natursyn og faktiske bruk av naturomgivelser må derfor plasseres og studeres innenfor et rammeverk av maktforhold og meningsdimensjoner. Samtidig viser studien at innvandrere utvikler egne praksiser på tvers av rådende idealer, der fysiske rom redefineres og tilpasses aktørenes livssituasjon og hverdag. På dette grunnlag kan også friluftslivet fungere som en arena for integrering.